
Nytt bilår – nye regler og muligheter i 2026
Fra 1. januar 2026 gjelder nye skatter og avgifter for kjøp og bruk av bil i Norge. Her er det du bør vite.
De viktigste endringene fra 1. januar 2026
- Elbil-moms strammes inn: Fritaket for merverdiavgift gjelder nå bare opp til 300 000 kr. Den resterende delen av prisen over dette beløpet får 25 % mva. Regjeringen har også varslet at fritaket for merverdiavgift vil gjelde opp til 150 000 kr fra 2027, og med full moms på elbil fra 2028.
- Engangsavgiften er lagt om og skjerpet for biler med forbrenningsmotor: Ny, forenklet struktur for vekt og CO₂ gjør at de fleste fossilbiler får 20 000–30 000 kr høyere engangsavgift.
- Varebiler (klasse 2) får egne, forenklede satser – også her skjerpes CO₂-komponenten, og typisk blir det 8 000–16 000 kr økt engangsavgift for fossile varebiler.
Fra 1. januar 2026 fikk vi i Norge en rekke nye regler og avgifter å forholde oss til, som påvirker både innkjøp og drift av kjøretøy. For deg som forvalter en bilflåte betyr dette at budsjetter, bilpolicy og innkjøpsplaner bør oppdateres. Hovedtrekkene er at det har blitt noe dyrere over lag.
Den mest omtalte endringen er merverdiavgiftsfritaket for elbil som nå bare gjelder for bilpris inntil 300 000 kroner. For den delen av bilprisen som overstiger 300 000 kroner, beregnes ordinær mva. Det samme prinsippet er innført for leasing, der mva beregnes forholdsmessig av leien basert på hvor stor del av kostprisen som ligger over grensen. Regjeringen har også varslet at merverdiavgiftsfritaket bare vil gjelde opp til 150 000 kr i 2027, og avvikles helt fra 2028. I praksis betyr dette at en elbil priset til 500 000 kroner blir 50 000 kroner dyrere i 2026 enn i 2025. Bortsett fra det er det likt som før. For bilmodeller som koster under 300 000 kroner er situasjonen uendret.
For biler med forbrenningsmotor er engangsavgiften lagt om og forenklet, men noe skjerpet. Vektkomponenten for slike biler er nå null fram til 1 200 kg, og deretter 260 kroner per kilo, mens CO₂-komponenten er slått sammen i færre trinn med høyere satser per gram enn tidligere. Finansdepartementet angir at de fleste personbiler med forbrenningsmotor vil få en avgiftsøkning i størrelsesorden 20 000–30 000 kroner. For varebiler i klasse 2 er logikken lik, men med egne satser: vektavgift er 0 kr/kg opp til 1 200 kg og 30 kr/kg over dette, og CO₂‑komponenten er forenklet til tre trinn, noe som normalt gir 8 000–16 000 kroner i økt engangsavgift for fossile varebiler. Flåter som fortsatt er avhengige av fossile biler vil dermed se en høyere inngangskostnad ved registrering av nye kjøretøy i 2026.
Det er også verdt å få med seg en nyhet for varebilflåter som elektrifiseres: Fra 1. mars 2026 innføres fritak i trafikkforsikringsavgiften for lette elektriske varebiler med egenvekt under 1 785 kg for forsikringer som fornyes eller tegnes etter denne datoen. Dette gjelder ikke retroaktivt på eldre avtaler, men vil gi merkbar årlig besparelse for bedrifter som fornyer eller utvider elvarebilparken i vårhalvåret og videre utover. Det lønner seg å velge elektriske varebiler fremover.

For privatkunder er bildet todelt. Elbiler over 300 000 kroner blir dyrere ved kjøp eller leasing som følge av toppmomsen, mens rimeligere elbiler er uberørt av denne endringen. Samtidig går løpende ladeutgifter noe ned via lavere elavgift. Kjøp av nye bensin- og dieselbiler blir dyrere gjennom den omlagte engangsavgiften, og literavgiftene på drivstoff er noe høyere enn i fjor. Det gjør at elbil fortsatt vil være rimeligst i bruk for mange, spesielt ved høy årlig kjørelengde og lading hjemme eller på fastprisavtaler i bedrift.



